Den 9. januar kom tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Dette høres litt byråkratisk ut, men er i bunn og grunn Justis- og beredskapsdepartementets bestilling til DSB av hvilke oppgaver departementet forventer at direktoratet skal løse i 2025.

Vi i Samfunnsbedriftene Brann og redning hadde forventninger til at mange av utfordringene fra stortingsmeldingen om brann og redning skulle adresseres her, men vi ble dessverre litt skuffet.

Tildelingsbrevet til DSB klargjør hvilke oppgaver direktoratet skal prioritere i 2025. Det skisserer både temaer, oppgaver og mål som skal realiseres inneværende år.

Vi i Samfunnsbedriftene Brann og redning har ventet i spenning på dette da vi hadde et berettiget håp om at Justis- og beredskapsdepartementet ville være tydelige på hvilke ambisjoner de har for utviklingen av brann- og redningstjenesten i årene som kommer.

Som med stortingsmeldingen om brann, som kom i mars 2024, ble vi dessverre skuffet over mangel på ambisjoner og tydelighet basert på det utfordringsbildet vi ser i årene som kommer.

Det mest konkrete i tildelingsbrevet er at DSB skal sette i gang arbeidet med en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse (brann-ROS) på brannområdet. Dette vil være et viktig strategisk verktøy som både regionale og lokale brann-ROSer kan forankres i.

I tillegg ber Justis- og beredskapsdepartementet DSB om å vurdere hvordan det kan legges til rette for etablering av frivillige samarbeidsavtaler mellom brann- og redningsvesen og skogmaskinentreprenører i skogbrannberedskapen.

Utover dette er det svært lite konkret om ting som behov for mer formalisert samarbeid på tvers av kommunegrenser, regionale strukturer for styring og løsing av oppgaver som er for store for enkeltbrannvesen, hvilke oppgaver det er forventet at man skal være rigget for løse lokalt og regionalt samt lederutdanning i brann.

For 110-sentralene er det muligens lys i tunnelen da departementet ønsker å utrede en mulighet for at en første siling av e-callanrop skal skje utenfor nødmeldesentralene. I tillegg skal de på nytt gjøre en vurdering av om det er 110, 112 eller 113 som i framtiden skal ta imot disse forhåndssilte anropene.

Det som likevel gir oss en viss grunn til optimisme er følgende formulering i tildelingsbrevet: «DSB skal følge opp «Brannmeldingen» innenfor eget handlingsrom».

Det vil si at det er mye opp til DSB selv hva de kan og vil jobbe videre av utfordringer fra stortingsmeldingen. Samfunnsbedriftene Brann og redning har en god dialog med DSB og vil følge opp dette med direktoratet og våre brann- og redningsmedlemmer i 2025.

Et tildelingsbrev er et departements verktøy for å styre et underliggende direktorat eller en underliggende virksomhet.

Et tildelingsbrev skisserer økonomiske rammer og redegjør for prioriteringer, resultatmål og rapporteringskrav for direktoratene / virksomhetene.

Tildelingsbrevene blir sendt årlig etter at statsbudsjettet er behandlet i Stortinget.

 (scroll ned til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

Bestillingen til DSB er for lite konkret på brann og redning

Tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet

Av Øistein Gjølberg Karlsen, Samfunnsbedriftene
og Ingunn Reistad Jacobsen, Fagforbundet

Stortingsmeldingen om brann- og redningstjenesten framtid ble behandlet i mai. Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har ønsket mer heltidsledelse, men foreløpig ikke fått noe gjennomslag for dette. Det gjør oss bekymret.

Brann- og redningstjenesten får stadig flere og mer komplekse oppgaver som krever ny kompetanse og god ledelse. FNs siste klimarapport varsler om flere og større klimarelaterte hendelser som skred og flom. Dette er hendelser hvor brann- og redningstjenesten vil å stå i første rekke for å sikre liv, helse og verdier.

Samtidig er brann- og redningstjenesten i økende grad første nødetat på plass ved ulykker, særlig utenfor de større byene. Dette skyldes at brann og redning er lokalisert i alle landets kommuner, og har strenge krav til organisering og responstid for å sikre lokalbefolkningen.

Det er denne nærheten som gjør at brann og redning scorer svært høyt på tillit i befolkningen. Samtidig er det et stort potensial for å styrke beredskapen gjennom økt bruk av heltidsledelse. Det kunne gjort brann og redning bedre i stand til å møte nye komplekse oppgaver som vi vet vil komme de neste årene.

To tredeler av de 12.000 som jobber innen brann og redning i Norge, har jobben på deltid. Det betyr at de har en annen jobb som hovedinntektskilde. Når alarmen går, slipper de det de har i hendene og rykker ut. Denne desentraliserte organiseringen er også tjenestens styrke, og sørger for god beredskap i distriktene. Utfordringen er at også lederne i brann- og redningstjenesten jobber deltid.

Det er krevende å være brannsjef. For det første har man en sentral rolle i den operative kommunale beredskapen. For det andre skal man utvikle en tjeneste som blir stadig mer teknologitung, og som får stadig nye og kompetansekrevende oppgaver. Og for det tredje skal man være garantisten for at alle krav og pålegg om HMS og brannforebygging blir fulgt. Et slikt ansvar er lite forenlig med en deltidsjobb.

Vi mener det er viktig å få etablert heltidsstillinger for brannsjef, forebyggingsleder og beredskapsleder i alle brann- og redningstjenester i landet. Det samme har vært rådet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 

Dette er vanskelig å få til for mange mindre kommuner, men her er det et stort potensial i samarbeid med nabokommuner for å dele utgiftene på flere, og for å få mer naturlige nedslagsområder for beredskap og forebygging.

Man blir ofte møtt med kritiske argumenter om sentralisering hver gang man foreslår mer samarbeid mellom kommuner om disse tjenestene. Dagens regelverk sikrer imidlertid lokal tilstedeværelse av brann- og beredskapsressurser. 

Et samarbeid mellom kommuner vil derimot sikre at ledere innen brann og redning kan få tid og mulighet til å utvikle god beredskap og drive forebyggende arbeid i et regionalt perspektiv. 

Brannkonstabler og brannbiler skal fortsatt være til stede ute i distriktene der folk bor, og responstiden skal fortsatt være den samme. Dette er ikke et spørsmål om sentralisering, men et spørsmål om profesjonalisering.

Vi er heldige som har en lokalt forankret brann- og redningstjeneste. En av suksessfaktorene for god brannberedskap har vært nasjonal lovgivning som har satt minstekrav til struktur, organisering og responstider. Med de nye utfordringene som brann og redning skal møte de neste årene, mener vi det er på høy tid at det også settes et minstekrav om heltidsledelse i tjenesten.

Brann og redning må ha ledere på heltid 

Stortingsmelding om brann og redning: 

Samfunnsbedriftene Brann og redning har vært på Stortinget for å gi innspill til den pågående behandlingen av stortingsmeldingen om brann og redning. Denne gangen sto opposisjonspartiene for tur. Snart treffer vi også regjeringspartiene for å levere samme budskapet.

Det var 14. mai at Samfunnsbedriftene Brann og redning møtte Høyre, Venstre og FrPs fraksjoner i justiskomiteen for å gi innspill om stortingsmelding 16 (2023-2024) «Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet». 

Dette et viktig dokument da det 15 år siden sist brann og redning ble behandlet i full bredde på Stortinget, og det kan bli lenge til neste gang. 

Fra Høyre møtte vi Sveinung Stensland og Ingunn Foss, Venstre var representert med rådgiver Julie Østengen og fra Fremskrittspartiet møtte vi komiteleder Helge Andre Njåstad.

Senere i mai møter vi Senterpartiet og forhåpentligvis Arbeiderpartiet på besøk hos Nedre Romerike brann- og redningsvesen for å synliggjøre hva samarbeid gir av merverdi for store og små kommuner i en region.

Rundt halvparten av kommunene samarbeider i dag om brann. Men der hvor behovet er størst – i Distrikts-Norge, og særlige de to nordligste fylkene – er det mindre samarbeid på brannområdet.

Vårt hovedbudskap til alle vi har møtt i Justiskomiteen har vært at kommunene i større grad må samarbeide hvis de skal gi tilnærmet likeverdige tjenester til befolkningen over hele landet. Dette er særskilt viktig innenfor området beredskap og brann og redning.

Vi er ikke alene om å hevde dette. Over de siste årene er det blitt trukket fram i utredningene til flere utvalg og kommisjoner:

Generalistkommuneutvalget, som tok for seg hvilken modell man bør ha for oppgaveløsning på kommunalt nivå,

Normanutvalget, som så på prognosene for befolkningsutviklingen framover,

Totalberedskapskommisjonen, som analyserte den helhetlige beredskapen i landet, deriblant den kommunale beredskapen inkludert brann og redning.

Alle er entydige på at kommunene må samarbeide for framover å være i stand til å levere basale tjenester og god beredskap for egen befolkning.

– Samarbeid vil være nøkkelen til å realisere flere av de ambisjonene som regjeringen omtaler i meldingen deriblant heltidsledelse på brannsjefs-, leder forebygging- og leder beredskapsnivå, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

– Om vi skal få etablert en grunnportefølje av oppgaver som det er forventet at alle brannvesen skal kunne løse, og klargjøre hva som må løses på regionalt nivå, vil samarbeid tvinge seg fram, avslutter han.

Vi fikk også forståelse fra opposisjonspolitikerne for at det er nødvendig å skape regionale og nasjonale styrings- og støttestrukturer som er helt fraværende i dag. Mangelen på slike strukturer ble veldig synlig i håndteringen av leirraset på Gjerdrum nyttårshelgen 2020 og under uværet «Hans» høsten 2023.

I en evaluering gjennomført av Hallingdal brann- og redningstjeneste, pekes det nettopp på fraværet av et regionalt beslutningsnivå i brann og redning som kan allokere ressurser på tvers av kommunegrenser.

Det etterlyses også et nasjonalt nivå, som gjerne må være Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, med delegert myndighet til å styre ressurser på tvers av regioner og landsdeler når man har flere hendelser samtidig.

Vi kommer til å bruke tiden fram til sommerferien og høsten til å følge opp meldingen overfor Stortinget og regjeringen. Det gjenstår mye som skal avklares og utredes i meldingen, så arbeidet har bare så vidt begynt.

Mer samarbeide om brann og redning for likeverdige tjenester

Møte med opposisjonen i justiskomiteen

Tirsdag var han i høring i Stortingets justiskomité, der den nye stortingsmeldingen om brann og redning ble diskutert.

Sammen med brannsjef Jon Myroldhaug i Oslo brann- og redningsetat og brann- og redningssjef Per Gunnar Pedersen i Salten Brann IKS, ga han innspill på vegne av Samfunnsbedriftene og Nasjonalt brannfaglig råd.

Høring om brann og redning i Stortingets justiskomité.

– Brann- og redningstjenesten skal fortsatt være kommunal, og det er bra. Det sikrer rask hjelp lokalt, og det er det folk trenger. Men stortingsmeldingen kunne vært mer forpliktende, i alle fall i utvalgte beredskapsområder, sier Jon Myroldhaug.

Organisering av brann- og redningstjenesten ble det store temaet fra alle de tre brannsjefene.

– Det er for lite sammenheng mellom mål og ambisjoner i stortingsmeldingen og de tiltak som foreslås. Ambisjonene kan ikke realiseres innen dagens struktur og organisering av brann og redning. Vi har 197 brannvesen i Norge, og av disse har 2/3 deltidsledelse, og 90 brannvesen har hver for seg mindre enn ett årsverk til sammen, sier brannsjef Torgeir Engelhardt Andersen i Drammensregionens brannvesen IKS.

– Både Totalberedskapskommisjonen og Generalistkommuneutvalget peker på behov for samarbeid over kommunegrenser for å løse kommunale oppgaver. Det gjelder også brann og redning. Vi mener det er for lite tiltak og incentiver for samarbeid mellom kommuner i stortingsmeldingen.

– Derfor må det lovfestes hvilke oppgaver brann og redning skal kunne løse lokalt på forebyggings- og beredskapsområdet, og det må stilles krav til hvilke oppgaver kommunene 

 samarbeide om både regionalt og nasjonalt. Og det må stilles krav til heltidsledelse uavhengig av innbyggertall. Heltidsledelse dreier seg om profesjonalisering, og ikke sentralisering, sier Andersen.

Brann- og redningssjef Per Gunnar Pedersen i Salten Brann IKS la vekt på geografiske forskjeller.

– Vi har store geografiske forskjeller i Norge når det gjelder kvalitet og struktur i brann- og redningsvesenets håndtering av de oppgaver de har, sier Pedersen.

– Det er betydelig med samarbeid i Sør-Norge, og samarbeidet virker. Det er langt mindre samarbeid i Nord-Norge, og her har det har vært lite samarbeid som har materialisert seg de siste 10 årene. Så det er helt klart en stor geografisk forskjell på viljen til å samarbeide. Derfor mener vi at pliktmessig samarbeid er viktig for denne delen av Norge.

Han sier at statsforvalteren har avdekket mange avvik i beredskapsplikten, spesielt i nord.

– Det er 16 kommuner på Robek-lista, og 11 av disse er i Nord-Norge – og det av en grunn. Det er 487.000 innbyggere i nord, mens det er fem millioner i sør. I nord har vi bare 8,8 prosent av landets befolkning, men vi har ansvar for 35 prosent av landarealet, sier Pedersen.

Brannsjefene legger vekt på at situasjonen til sikkerheten er forverret, klimaet er forverret, totalforsvaret skal styrkes, og alle peker på samarbeid som løsningen. 

– Da mener vi at det er på tide med et pliktmessig krav om samarbeid i brann og redning, og at dette ikke kan være frivillig, sier Pedersen. 

Krever samarbeid om brann og redning

Stortingsmelding om brann og redning:

«Brann- og redningsvesenet — Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet» Meld. St. 16 (2023–2024)

 til Stortinget. Meldingen skal behandles i justiskomiteen, og det er forventet at komiteens innstilling foreligger før sommeren.

Vi i Samfunnsbedriftene Brann og redning har jobbet med å få på plass en melding til Stortinget om brann og redning de syv siste årene, så vi kan trygt si at dette har vært et tålmodighetsarbeid. 

Innholdet i en slik melding vil forhåpentligvis være det som setter retning for å utvikle tjenesten i mange år framover.

På beredskapsområdet er regjeringen tydelig på at brann- og redningsvesenet fortsatt skal være et kommunalt ansvar og at tjenesten skal være lokalt forankret med god lokal kunnskap og kort responstid.

Regjeringen vil tydeliggjøre hvilke forebyggende- og beredskapsoppgaver alle brann- og redningsvesen skal håndtere. Vi støtter arbeidet med å få definert en grunnportefølje av oppgaver og håper det nå blir nedfelt i lov og forskrift, og ikke minst fulgt opp gjennom tilsyn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Samfunnsbedriftene mener, som regjeringen, at lokal forankring og eierskap er viktig. Men vi mener også at dette fint kan ivaretas i et forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrenser.

Videre er vi fornøyd med at regjeringen vil sikre regler som gir ansatte i brann- og redningsvesenet rett til erstatning ved skader som skyldes pålagt trening. Oppdraget ligger nå hos DSB, som skal vurdere hvordan en slik erstatningsordning kan utformes.

Samfunnsbedriftene Brann og redning synes generelt at meldingen til Stortinget er altfor lite konkret med hensyn til behovet for samarbeid på tvers av kommunegrenser for å løse stadig flere og mer krevende oppgaver fremover.

Frivillig regionalt samarbeid kan gi mye men vi synes likevel ikke oppfordringen til frivillig regionalt samarbeid mellom selvstendige brannvesen alene er svaret på de framtidige utfordringene som blant annet er skissert i innstillingen fra arbeidsgruppen som leverte innspillet til denne meldingen, Totalberedskapskommisjonen, Generalistkommuneutvalget med flere.

Alle disse rapportene peker på behovet for mer forpliktende interkommunalt samarbeid for å løse krevende oppgaver i årene som kommer. Vi ser også at regjeringen har høye ambisjoner på forebyggingsområdet, noe vi støtter fullt ut.

Likevel er vi tvilende til om det mulig å realisere slike ambisjoner uten å lage større fagmiljøer ute i landet på forebygging. 

Brannforebygging er et kompetansekrevende fagfelt som kan være utfordrende å få fulgt opp skikkelig i brøkdelsstillinger og uten å være en del av større fagmiljø.

Samfunnsbedriftene Brann og redning vil sammen med våre medlemmer bruke tiden fram mot sommeren godt med tanke på å forsøke å påvirke viktige beslutningstakere i justiskomiteen på Stortinget, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, DSB med flere.

Vi har også gode alliansepartnere hos arbeidstakerorganisasjonene som vi vil samarbeide med fram mot sommeren. Vi vil komme tilbake med mer om hva vi mener og hvordan vi skal jobbe videre.

For dere som kanskje er litt skuffet der ute, er det viktig å huske på at det er nå jobben starter med å påvirke beslutningstakerne i alle kanaler!

Brann- og redningsmeldingen gir ikke alle svar

Ny stortingsmelding om brann- og redningsvesenet

Arbeidet med å få på plass en akutthjelperveileder startet i 2017, og har underveis blitt utfordret av både en pandemi og noen skjær i sjøen. Den 1. desember i år kunne Helsedirektoratet endelig lansere ordningen som en nasjonal veileder, med virkning fra samme dato.

– Vi i Samfunnsbedriftene brann og redning har vært tilhengere av å få på plass en bedre regulering av hvilke oppgaver tjenesten skal bistå med på helseområdet, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

– Ikke minst er det viktig å få på plass en avgrensing av hvilke helseoppgaver brann 

 skal utføre, samt en finansieringsordning, slik at en eventuell innsats kan godtgjøres.

Da akutthjelperordningen er frivillig, blir opp til den enkelte kommune og brann- og redningstjeneste å inngå avtaler med det stedlige regionale helseforetaket om akutthjelp.

– Samfunnsbedriftene Brann og redning har hele tiden påpekt at slike avtaler må inngås mellom kommunene og helseforetakene. Etter vårt syn er det ikke brann- og redningstjenesten, men kommunene som er avtalepart her, da de jo eier brann- og redningstjenesten.

Kommunene har et eget selvstendig akuttmedisinsk ansvar og vil derfor være en naturlig avtalepart på dette området. Det må være opp til den enkelte kommune om man bruker eget helsepersonell, brann og redning eller frivillige, som for eksempel Røde Kors hjelpekorps, til å utføre akuttmedisinsk bistand.

– Vi har derfor bedt om at det kun er kommunen og helseforetaket som er avtaleparter i Helsedirektoratets forslag til avtalemal for akutthjelperordningen, og ikke det enkelte brann- og redningsvesen.

Veilederen tar mål av seg til å regulere hvilke hendelser som brann- og redningstjenesten skal bistå med i den akuttmedisinske kjeden. Det har fram til nå vært et uregulert område.

Brann- og redningstjenesten har vært kalt ut på hele spekteret av oppgaver fra rus og psykiatri, hjerte- og karlidelser, løfte- og bæreoppdrag og rene førstehjelpsoppdrag knyttet til blødninger, hjertestans, bevisstløshet og nedkjøling.

Samfunnsbedriftene Brann og redning har vært med i arbeidet siden oppstart i 2017. 

– Vi har etter beste evne forsøkt å representere meningsmangfoldet innen brann og redning knyttet til bistand på helseområdet, både i kommunene og mot de regionale helseforetakene som styrer ambulansetjenesten, sier Gjølberg Karlsen.

Meningene om bistand til helse er delte rundt omkring i Brann-Norge. Det er størst enighet om at brann og redning bør bistå der hvor de kan utgjøre en reell forskjell med tanke på å redde liv, som for eksempel med hjertestarter ved hjertestans.

– Vi registrerer en større skepsis inn mot oppdrag hvor brann og redning hverken har egnet utstyr eller kompetanse. Eksempler kan være psykiatri og en del andre somatiske sykdomstilstander.

Samfunnsbedriftene brann og redning har underveis påpekt en del utfordringer som det var viktig å løse før veilederen ble lansert. Dette er de viktigste vi jobbet med:

Veilederen avgrenser oppgaver på helseområdet til de som brann og redning kan bistå på for å utgjøre en reell forskjell. Veilederen peker på fire aktuelle hendelser som ordningen håndterer: blødninger, hjertestans, bevisstløshet og nedkjøling. Utfordringen er at veilederen også åpner for at brann og redning kan bistå på andre helseutfordringer hvis det skulle være behov, og da kan vi risikere at veilederen ikke bidrar til å endre dagens praksis, hvor brann blir utalarmert på alle typer helseoppgaver.


Opplæring av personell og utgifter til forbruksmateriell, skal, slik det er beskrevet, dekkes av oppdragsgiver, det vil si helseforetak og/eller kommune. Det er derimot en mye større usikkerhet knyttet til hvordan lønnsutgifter til øvelser og utrykninger skal fordeles mellom partene i avtalen.


Brann- og redningspersonell vil være dekket av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i den grad utalarmeringen skjer fra AMK (113) til 110. Når brann og redning eksempelvis er første nødetat på en trafikkulykke og må gi akutt førstehjelp, er de ikke dekket av NPE. Denne erstatningsmessige utfordringen må etter vårt syn løses.

Hvilken status vil de brann- og redningstjenester som IKKE blir en del av en akutthjelperordning få, med hensyn til den akuttmedisinske kjeden? 

– Verken veilederen eller Helsedirektoratet sier noe om hvilken status de som ikke velger å inngå slike avtaler skal ha med tanke på utalarmering for helseoppdrag.

Helsedirektoratet har signalisert at akutthjelperveilederen bør revideres jevnlig, gjerne årlig. Det er derfor viktig at Brann-Norge samler erfaringer, både med å delta i ordningen og ikke minst erfaringene med å IKKE delta i denne ordningen.

– Hvis vi etter ett år opplever at det er «business as usual», og at brann og redning kalles ut på hele spekteret av helseoppgaver, uavhengig av om man har en akutthjelperavtale i bunn eller ikke, må dette adresseres, sier Gjølberg Karlsen.

Brann og redning sin bistand på helseoppgaver vil også være et tema, som med stor grad av sannsynlighet, vil bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen om brann og redning.

Med kort responstid og lokal tilstedeværelse er brann og redning ofte første nødetat på et åsted. 

Mannskaper fra brann og redning får derfor stadig flere helserelaterte oppdrag.

Det er nå lansert en veileder om hvordan man kan regulere og avgrense denne bistanden.

Ordningen er frivillig, og det må inngås avtaler om akutthjelp lokalt.

Samfunnsbedriftene Brann og redning har bidratt inn i arbeidet med å utarbeide veilederen.

Du finner den på Helsedirektoratets nettside:

Ny akutthjelperveileder på plass, men vær obs på snubletråder

Veileder om akutthjelp

Det sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

– Arbeidsgruppen har levert en faglig fundert og godt begrunnet rapport, og de tydelige anbefalingene vil gi bedre brannberedskap og brannforebygging i hele Norge. Vi mener arbeidsgruppen tegner opp et svært realistisk bilde av hva som kreves av framtidens brann- og redningstjeneste, sier Karlsen.

Rapporten fra arbeidsgruppen har fått tittelen «Fremtidens brann- og redningsvesen. Helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet». 

Rapporten danner grunnlag for en stortingsmelding som Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har sagt at de vil sende til Stortinget før årsskiftet. Samfunnsbedriftene har vært representert i utvalget med direktør for samfunnskontakt Pia Farstad von Hall.

Heltidsstillinger i ledelsen av brann- og redningstjenestene.

Forpliktende kommunesamarbeid om brann og redning.

Styrking av regionalt beredskapsnivå gjennom forpliktende samarbeid om større oppgaver.

Styrking av nasjonalt beredskapsnivå ved å gi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en tydelig rolle ved større hendelser og kriser.

– Den lokale forankringen til brann- og redningstjenestens er også dens styrke. Samtidig er tjenesten for fragmentert og for lite koordinert ved større oppgaver, sier Karlsen.

– Det er viktig med brann- og beredskapsledere som har både tid og kapasitet. Med dagens struktur vil ikke de mange deltidslederne innen brann og redning ha muligheter til å håndtere alle de krevende oppgavene de har både i brann og andre krevende lederstillinger. Samtidig skjer det en teknologisk utvikling som ikke er forenlig med deltidsledelse av en så sentral funksjon i samfunnet.

– Det er kvaliteten på brann- og redningstjenesten som må være det viktigste, og så må organiseringen av tjenesten være et middel for å nå dette målet. Vi er helt enige med arbeidsgruppen om at både store og små kommuner må samarbeide mer hvis det er nødvendig for å sikre kvaliteten på tjenesten i hver enkelt kommune.

Øistein Gjølberg Karlsen er også enig i at samarbeid og koordinering er viktig på regionalt og nasjonalt nivå.

– Det styrker beredskapen hvis vi får spesifisert hvilke oppgaver som skal løses lokalt, og hvilke oppgaver som er så store og kostbare at de må ligge på et regionalt nivå.

– Under skredulykken i Gjerdrum i romjula 2020 ble det svært tydelig at lokale beredskapsressurser har behov for både regional og nasjonal støtte og koordinering ved store ulykker. Mens politi og helsetjeneste har en struktur med regional og nasjonal støtte gjennom politidistrikter og helseforetak, er dette helt fraværende for brann- og redningstjenesten. Derfor gjør arbeidsgruppen et viktig grep ved å foreslå at en brannsjef kan få myndighet til å ta beslutninger på vegne av flere ved større hendelser og at DSB skal ha tydeligere nasjonal rolle og myndighet.

– Arbeidsgruppens anbefaling om mer og bedre samarbeid på tvers av kommunegrenser for å få bedre tjenester og beredskap, er heller ikke noen ny tanke. Dette blir også understreket av rapportene som har kommet fra både Totalberedskapskommisjonen og Generalistkommuneutvalget, sier Karlsen.

Arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen Samfunnsbedriftene Brann og redning, som organiserer brann- og redningstjenestene, har de siste årene brukt mye tid og energi på å overbevise ulike beslutningstakere om behovet for en helhetlig gjennomgang av tjenesten.

– Vi har vært tydelige på at en slik gjennomgang må adressere både organisering og struktur lokalt, regionalt og nasjonalt, oppgaver, ledelse av tjenesten, kompetanse, mangfold og mer. Det er derfor gledelig å kunne konstatere at alle disse temaene er grundig belyst og drøftet i arbeidsgruppens rapport, sier Karlsen.

Rapporten skal være grunnlag for en stortingsmelding som departementet har antydet vil komme før årsskiftet. Deretter skal Stortinget sørge for den endelige behandlingen.

– Det er nok mange synspunkter på arbeidsgruppens ulike forslag i både regjering og storting. Men det er viktig at politikerne lytter til velbegrunnede brannfaglige råd fra folk med støvler og hjelm på. Det brede flertallet i Brann-Norge stiller seg bak arbeidsgruppens fagrapport. Det må veie tyngst når politikerne skal rigge brann- og redningstjenesten for framtiden, sier Karlsen.

Direktør Øistein Gjølberg Karlsen, Samfunnsbedriftene Brann og redning
472 40 289 / 

Direktør for samfunnskontakt Pia Farstad von Hall, Samfunnsbedriftene
(Har sitter i arbeidsgruppen for en helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten.)
971 00 904 / 

pia.farstad.von.hall@samfunnsbedriftene.no

Brannsjef Torbjørn Mæhlumsveen, Trøndelag brann- og redningstjeneste
(Styreleder i Samfunnsbedriftene Brann og redning.)
954 28 020 / 

– Regjeringen må lytte til brannfaglige råd!

Arbeidsgruppe leverer sin rapport om brann- og redningstjenesten

Brannsjef Tom Ragnar Pedersen i Røst kommune skriver i Kommunal Rapport 20. april at det bør legges opp til en større fleksibilitet i lov- og forskriftsverk for brann- og redningstjenesten. Han mener det bør stilles mindre krav til brannberedskap og forebyggende arbeid i mindre kommuner med færre ressurser.

Vi er enige i at det er behov for å se på hvordan norske brann- og redningstjenester er organisert. I det pågående arbeidet med en ny stortingsmelding om brann- og redningstjenesten, går man nettopp gjennom organisering, struktur, oppgaver, kompetanse og finansiering. Målet er en lokalt eid og forankret brann- og redningstjeneste som er tilpasset framtidens utfordringer.

Under arbeidet med stortingsmeldingen har Samfunnsbedriftene og Fagforbundet flagget et behov for heltidsledelse og mer samarbeid på tvers av kommunegrensene for å løse både dagens og framtidens utfordringer. Vi har vært tydelige på at kvaliteten på tjenesten må være det viktigste, og at organiseringen er et middel for å nå dette målet.

I Norge er det bred enighet om at man skal ha tilgang til samme kvalitet på tjenester uansett hvor man bor. Det ble bekreftet da Generalistkommuneutvalget for kort tid siden overleverte sin rapport. Et krav om like tjenester må i høyeste grad omfatte en så kritisk funksjon som brann og redning. Derfor mener vi både store og små kommuner må samarbeide hvis det er nødvendig for å sikre kvaliteten.

Pedersen frykter en utvikling mot store teknokratiske selskapsstrukturer fjernt fra både befolkning og politisk kontroll. Det er en ærlig sak, men vi mener frykten er ubegrunnet.

I Norge har vi både mindre og større brannsamarbeid. Det varierer fra små interkommunale selskaper som Fosen brann- og redningstjeneste og Setesdal brannvesen, opp til Rogaland brann og redning som dekker en stor region. Fellesnevneren er en merverdi av å samarbeide i stedet for å drive hver for seg. Selskapene styres etter samme lover og regler som brann- og redningstjenesten på Røst og i Bergen – bare for å ta to eksempler der brann og redning er en del av den ordinære kommunale virksomheten.

Interkommunale samarbeid er ikke sentralisering. Regelverket krever at beredskapsressursene er til stede lokalt hvor folk bor og ferdes, og det er klare krav til blant annet responstid og størrelse på vaktstyrke. Samhandlingen handler om profesjonalisering for å sikre en like god tjeneste over hele landet. Folk skal være trygge på at beredskapen er like nærme – eller nærmere enn før.

Brannsamarbeidet i Rogaland spenner fra Stavanger med over 130.000 innbyggere til Kvitsøy med 531. Begge kommuner ser nytten av å være en del av større samarbeid, og begge steder beholder beredskapsressursene lokalt. Gjennom god og aktiv eierstyring av det interkommunale selskapet, har også begge folkevalgt innflytelse over sitt eget selskap.

Det er fortsatt folkevalgte politikere som skal styre brann- og redningstjenesten i Norge. Det gjør de gjennom å lage lover og sette krav som både etater og selskaper må følge. Og det gjør de gjennom drift av etater eller aktiv eierstyring i selskaper. Uansett organisering, er kvaliteten det viktigste. Ønsket om å opprettholde små enheter kan ikke være et argument for å godta en lavere kvalitet på brann- og redningstjenesten.

(Denne kronikken er tidligere publisert i Kommunal Rapport og 

Kvalitet på beredskap er viktigere enn organisering

Brann- og redningstjenesten er i rask utvikling og får stadig nye og mer krevende oppgaver. Dette gjelder beredskap ved ulykker, ras, flom og ekstremvær, men også forebygging med stadig flere i risikoutsatte grupper, nye byggetekniske krav, elektrifisering av hverdagen m.m.

Dette stiller større krav til de ansatte, og ikke minst til lederne i brann og redning. Det er allerede en krevende lederjobb, og krav og kompleksitet vil øke. Det er lite kompatibelt med dagens situasjon der mange ledere jobber deltid. Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden mener det er nødvendig med heltidsledelse i brann og redning.

I arbeidet med ny stortingsmelding for brann og redning er det lagt opp til bred deltakelse fra alle som er involvert i brann- og redningstjenesten. 

Samfunnsbedriftene og Fagforbundet er representert på mange ulike arenaer i dette arbeidet, og har mange felles standpunkter. Ett av disse er behovet for heltids lederstillinger for brannsjef, forebyggingsleder og beredskapsleder.

Av de totalt 12.000 som jobber i brann og redning i Norge, jobber to tredeler deltid. Det vil si at 8.000 av dem har en annen jobb som hovedinntektskilde, men slipper det de har i hendene når alarmen går. De deltidsansatte sørger for god beredskap i distriktene, og de aller fleste av dem gjør det mer av dugnadsånd enn ønsket om å tjene noen ekstra tusen i året. Dette er en god og ressurseffektiv måte å organisere en samfunnskritisk tjeneste på. Utfordringen er at mange av brann- og redningstjenestene også har ledere på deltid.

Det er krevende å være brannsjef. For det første har man en sentral rolle i den operative kommunale beredskapen. For det andre skal man utvikle en tjeneste som blir stadig mer teknologitung, og som får stadig nye og kompetansekrevende oppgaver. Og for det tredje skal man være garantisten for at alle krav og pålegg om brannforebygging blir fulgt. Et slikt ansvar er lite forenlig med en deltidsjobb.

Samarbeid på tvers av kommunegrensene er svaret for mange mindre kommuner som ønsker heltidsledelse i brann og redning. Samfunnsbedriftene og Fagforbundet er ikke opptatt av hvilken samarbeidsmodell som blir valgt. Det viktigste er at man faktisk samarbeider om en så samfunnskritisk funksjon som brann- og redningstjeneste.

I arbeidet med ny stortingsmelding er vi tydelige på at samarbeid gir merverdi. Med gjeldende regelverk for dimensjonering og organisering av brann- og redningstjenesten, vil de viktigste ressursene fortsatt være til stede lokalt der hvor folk bor og ferdes. Heltidsledelse innebærer nemlig ingen sentralisering i brann og redning, men derimot en profesjonalisering av tjenesten. Vi håper derfor at de partipolitiske og ideologiske kjepphestene kan forbli i stallen når departement og storting skal ta stilling til hvordan brann- og redningstjenesten skal se ut de neste 10-15 årene.

Brann- og redningstjenesten kan ikke ledes på deltid

Det er nå 13 år siden det sist var en helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten i form av en stortingsmelding. Og siden da har det skjedd mye innen tjenesten og i samfunnet som både endrer oppgavene og hvordan oppgavene løses.

Samfunnsbedriftene har i løpet av de siste fem årene 

fremført dette budskapet en rekke ganger 

til ulike beslutningstagere. Blant annet gjorde vi det den 11. november i fjor under høringen om statsbudsjettet.

– Vi må se på hva som er behovene i samfunnet, og hvordan brann- og redningstjenesten kan møte det på en best mulig måte, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl til Nationen.

– Vi hører om brannfolk som forteller at de må håndtere situasjoner som brannvesenet kanskje ikke er trent for og som egentlig er politiets oppgaver. Det er en utvikling som kan skape utfordringer hvis den fortsetter.

– Her må vi kunne slå fast at våre argumenter har blitt hørt. Og det er virkelig en gladnyhet! sier Gjølberg Karlsen.

– Justis- og beredskapsminister varsler nå at arbeidet skal starte opp til høsten. Og da skal vi være på og sikre at synspunktene til våre medlemmer blir hørt.

Han mener det er flere ting man bør se nærmere ved gjennomgangen av tjenesten:

Hvilken rolle skal tjenesten ha i organiseringen av norsk beredskap?

Hvilke kjerneoppgaver skal brann og redning ha innen forebygging og beredskap, og hvilke oppgaver skal de ha på vegne andre nødetater?

Hvilken rolle skal Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ha som tilsyn og brannfaglig myndighet?

Hvordan få på plass nasjonale og regionale styrings- og støttestrukturer for brann og redning?

Hvordan sikre fortsatt trykk på nødvendige strukturendringer gjennom samarbeid i brann og redningstjenesten?

Hvilken rolle skal 110-sentralene spille framover?

Brann- og redningstjenesten skal gjennomgås, sier regjeringen

Emilie Enger Mehl:  - Arbeidet starter til høsten

I løpet av drøye tre timer i Kommunenes Hus i Oslo fikk deltagerne på seminaret «Er brann og redning rigget for fremtiden?» høre meningssterke innlegg fra brann- og redningssjefer samt et interessant ordskifte mellom sentrale folkevalgte fra henholdsvis Ap, Høyre, Sp og KS’ styreleder.

I praksis var leder av justiskomitéen Lene Vågslid (Ap), stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H), Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim og KS’ styreleder Bjørn Arild Gram enige om svært mye.

Man må avklare fordelingen av oppgaver mellom brann og redning på den ene siden, og ambulansetjenesten og politiet på den andre. Man må se på tiltak som kan hindre at brann- og redningstjenesten gjør statlige oppgaver uten noen form for godtgjørelse.

En endret situasjon med tanke på både sikkerhet og klima krever verktøy for å samordne innsatser regionalt så vel som nasjonalt. Man trenger en lett tilgjengelig nasjonal oversikt over ressurser som kan brukes i en større operativ innsats.

Det trengs et digitalt kommunikasjonsverktøy som kan benyttes av alle grupper som vil være involvert i en større operasjon. I tillegg var det bred enighet om at man må beholde den lokale forankringen og at krav til utrykningstider må ligge fast.

På denne bakgrunnen sa de folkevalgte og KS’ styreleder seg enige i at brann og redning må få sin egen stortingsmelding. Stortingsrepresentant Hårek Elvenes bekreftet at det også var Høyres syn.

Krav til heltidsledelse er politisk omstridt

I praksis var det kun et stridspunkt som det var reell politisk uenighet om: Skal det innføres et generelt krav til heltidsledelse i brann- og redningstjenesten, slik mange i bransjen ønsker?

Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim var tydelig på at dette ikke var noen hennes parti kom til å støtte. Slike krav ville fort bli for detaljstyrende og virke sentraliserende, mente hun, og la til at kommunene må ha full frihet til å finne det som fungerte lokalt.

Aps Lene Vågslid var den av politikerne som klarest tok til orde for å innføre et krav om heltidsledelse. Et slikt krav dreier seg om nødvendig profesjonalisering, og ikke sentralisering, mente hun. Høyres Elvenes inntok en mellomholdning i dette spørsmålet.

Samfunnsbedriftene Brann og rednings styreleder Per Olav Pettersen la vekt på at seminaret skulle ha fokus på tre ting: rolleavklaring mellom nødtjenestene, behovet for heltidsledelse og muligheten for å «kraftsamle» ulike brann- og redningsvesen ved større hendelser.

- Det finnes ingen planer eller noen organisasjon som står klar til å håndtere regionale og nasjonale hendelser, understreket han. - Det som ofte redder oss er innsatsen fra brannmannskapene og et godt samarbeide mellom ulike brann- og redningsvesen.

- Sommerens voldsomme hendelser med tørke i California, flom i Tyskland og enorme skogbranner i Sibir viser noe av det vi står overfor med tanke på klimaendringene.

Brann og redning trenger stortingsmelding

- Brann og redning er en sentral del av beredskapen som er nokså oversett politisk, sa Aps Lene Vågslid. Forskyvningen av oppgaver fra staten til brann og redning er et voksende problem, mente hun.

Når brann og redning stadig oftere er første nødetat på åsted, må de også stadig oftere gjøre ting som er utenfor kjernekompetansen, blant annet håndtere folk med psykiske problemer.

- Når du flytter oppgaver over til brann og redning, så får de oppgaver de ikke har mandat for. Det kan på sikt true samfunnsoppdraget, la hun til.

- Derfor må vi ha en egen melding for brann og redning der man går gjennom oppgaver, prinsipper og finansiering. Blant annet gjennom samarbeid med Samfunnsbedriftene.

En annen ting som bekymret var evnen til å samhandle ved større hendelser. Fortsatt tenkes det fragmentert og i bokser. Kvikkleierulykken i Gjerdrum viste godt samarbeid mellom de ulike nødetatene og andre miljøer. Men det viste også utfordringen med å mangle et felles digitalt kommunikasjonsverktøy. Heltidsledelse handler om å få frem kompetanse og styringstrygghet.

- Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, slo KS-styreleder Bjørn Arild Gram fast. I løpet av 13 år som ordfører i Stjørdal hadde han opplevd en rekke alvorlige situasjoner, blant annet en alvorlig bussulykke, ras og to bybranner.

#stortingsmelding brann og redning